Kjempedyrene forsvinner

Nord-Amerika hadde en dyreverden på linje med dagens Afrika: mammuter, mastodonter, dovendyr på fire meter, kameler, løver, geparder, korthalset bjørn og sabeltanntiger. På noen få tusen år forsvant tre fjerdedeler av alle pattedyr over 44 kilo.

Hva som gikk tapt

**Mammut og mastodont**

to ubeslektede elefantgrupper, den ene på steppen, den andre i skogen

**Megatherium og slektninger**

bakkedovendyr på størrelse med elefanter

**Smilodon**

sabeltanntigeren, med hoggtenner på attende centimeter

**Arctodus**

korthalset bjørn, trolig det største rovpattedyret på land

**Hest og kamel**

begge utviklet i Nord-Amerika, begge borte herfra

Tidslinje

50 000 år siden

faunaen står intakt; La Brea fanger den

16 000

mennesker er dokumentert sør for isen

13 000

Clovis-spissene sprer seg over kontinentet

12 900

yngre dryas: brå tilbakevending til kulde

11 700

holocen begynner; skogene rykker nordover

10 800

de siste sikre mammutdateringene på fastlandet

4 000

dvergmammuter overlever fortsatt på Wrangeløya i Sibir

Striden

To forklaringer har stått mot hverandre i seksti år. **Overjakt:** mennesker kom, og innen tusen år var dyrene borte — mønsteret gjentar seg på Madagaskar, New Zealand og Australia, hver gang mennesker ankommer. **Klima:** istiden tok slutt, mammutsteppen forsvant, og dyr tilpasset kulde og gress mistet levestedet.

Spørsmålet er trolig feilstilt. Klimaet fragmenterte bestandene og gjorde dem små og adskilte; jakten tok en fauna som allerede var presset. Store dyr formerer seg langsomt, og en bestand som er halvert av tørke tåler ikke i tillegg et jakttrykk den aldri har møtt.

Et tredje moment: disse dyrene hadde ingen erfaring med mennesker. Afrikansk megafauna utviklet seg side om side med oss i millioner av år og lærte å frykte oss. Amerikansk fauna møtte en ny rovdyrart ferdig utstyrt med spyd.

Hva fraværet gjorde

Konsekvensene er ikke bare økologiske. Da Amerika møtte den gamle verden i 1492, hadde kontinentet ingen hest, intet storfe, ingen sau, ingen gris — ingen store trekkdyr overhodet. Det betyr ingen plog, ingen vogn i praktisk bruk, ingen kavaleri, og — avgjørende — ingen tett husdyrhold og dermed ingen av de epidemiske sykdommene som følger av det.

Den ubalansen forklarer mye av det som skjedde etter 1492, og den ble avgjort elleve tusen år tidligere.