Hopewell-nettverket

Hopewell er ikke et folk og ikke et rike. Det er navnet arkeologene har gitt et sett av former, ritualer og bytterelasjoner som over fire hundre år knyttet sammen halve Nord-Amerika uten at noen styrte det.

Jordverkene

I Ohio ligger geometriske anlegg av jord: perfekte sirkler, kvadrater og åttekanter, noen store nok til å romme flere fotballbaner. Sirkelen ved Newark har samme areal som kvadratet ved siden av — de kjente forholdet mellom en sirkels og et kvadrats areal, og bygde etter det.

Åttekanten ved Newark er dessuten stilt inn mot månens ytterpunkter. Månen har en syklus på 18,6 år, og å finne ytterpunktene krever observasjon over minst en generasjon. Noen holdt orden på det, og ga kunnskapen videre.

Tidslinje

100 f.Kr.

de første hopewelltypiske gravhaugene i Ohio

100 e.Kr.

nettverket på sitt største; jordverkene ved Newark og Chillicothe

200

obsidian fra Yellowstone og skjell fra Mexicogolfen i samme grav

400

byggingen avtar

500

nettverket er borte

1894

Smithsonian avviser myten om en «haugbyggerrase»

2023

jordverkene blir UNESCO-verdensarv

Hva som ble fraktet

Gravene rommer obsidian fra Klippfjellene, kobber fra Lake Superior, glimmer fra Appalachene, haitenner og skjell fra Atlanterhavet og Mexicogolfen, og grizzlytenner fra vest. Det er over tre tusen kilometer fra ytterpunkt til ytterpunkt.

Men det ble ikke handlet slik vi tenker handel. Materialene ender nesten alltid som gravgods eller rituelle gjenstander, ikke som bruksting. Det ligner mer på pilegrimsferd og gaveutveksling enn på et marked.

Ingen sentralmakt

Det er ingen hovedstad, ingen palass, ingen tegn på hær. Landsbyene var små og spredte. Likevel bygde de anlegg som krevde titusener av dagsverk, og de gjorde det etter felles former over et enormt område.

Det er en type samfunn som ikke passer inn i den vanlige rekkefølgen fra landsby til høvdingdømme til stat, og det er derfor Hopewell er interessant: koordinering i stor skala uten noen som befaler.

Myten som fylte tomrommet

På 1800-tallet var det utbredt å tro at haugene var bygget av en forsvunnet rase — fønikere, vikinger, israelitter, hvem som helst annet enn forfedrene til dem man var i ferd med å fordrive. Cyrus Thomas' undersøkelse for Smithsonian avviste det i 1894, med utgravninger. Myten holdt seg likevel i tiår, fordi den var nyttig.