Den store folkevandringen

Mellom 1916 og 1970 forlot rundt seks millioner svarte amerikanere sørstatene og flyttet til byer i nord og vest. Det er en av de største folkeforflytningene innenfor ett land i det tjuende århundre, og den er lenge blitt behandlet som demografi snarere enn som historie.

Hva de dro fra

Jim Crow-lovene hadde siden 1890-årene bygget et system der svarte i sør var utestengt fra stemmeretten gjennom valgskatter og lesetester, skilt fra hvite på skoler, tog, ventesaler og kirkegårder, og uten reell rettsbeskyttelse. Mellom 1877 og 1950 er over fire tusen lynsjinger dokumentert i sørstatene.

Økonomien var forpakterbruk: en familie leide jord mot en andel av avlingen, kjøpte på kreditt i eierens butikk, og kom sjelden ut av gjelden.

Tidslinje

1916

første verdenskrig stopper innvandringen fra Europa; nordlige fabrikker mangler folk

1917

raseopptøyer i East St. Louis; de første av flere

1919

«Red Summer»: angrep på svarte samfunn i over tjue byer

1920-årene

Harlem blir det største svarte bysamfunnet i USA

1930-årene

depresjonen bremser flyttingen midlertidig

1940

krigsindustrien åpner; den andre og største bølgen begynner

1941

Roosevelt forbyr diskriminering i forsvarsindustrien etter varslet marsj mot Washington

1948

det amerikanske forsvaret desegregeres

1950-årene

mekanisert bomullshøster gjør landarbeid overflødig i sør

1970

flyttingen ebber ut; nesten halvparten av svarte amerikanere bor nå utenfor sør

Hva de kom til

Arbeid, høyere lønn og stemmerett — men ikke likhet. Nordlige byer hadde ikke Jim Crow-lover, de hadde noe annet: eiendomsklausuler som forbød salg til svarte, og «redlining», der føderale boliglånskart merket svarte nabolag som for risikable til å låne i. Virkningen var segregering uten en eneste lov som nevnte rase, og den formet amerikanske byer i resten av århundret.

Hva det forandret

Politisk flyttet den svarte velgermassen til delstater der stemmene faktisk telte, og det er en hovedforutsetning for at borgerrettighetslovene i 1964 og 1965 kunne vedtas. Kulturelt fulgte musikken med: blues fra Mississippi-deltaet til Chicago, gospel til Detroit, og senere soul, Motown og hiphop.

Hvorfor den ble usynlig

Isabel Wilkerson, som skrev den mest kjente framstillingen, peker på at flyttingen aldri hadde en leder, en dato eller en erklæring. Den besto av seks millioner enkeltbeslutninger tatt i kjøkkener over seksti år, og den ble derfor aldri fortalt som én hendelse — verken av dem som dro eller av landet de dro gjennom.