Franklin og lynet
Tordenvær vist å være elektrisitet, og gjort ufarlig
Se på tidslinjen →Utdypning
Elektrisitet var på 1700-tallet et salongfenomen — gnister fra glassmaskiner, morsomt og uten bruk. Franklins forslag om at lyn var samme sak ble først prøvd i Frankrike i mai 1752, ikke av ham selv. Lynavlederen er trolig den første anvendelsen av et vitenskapelig funn som umiddelbart reddet liv i stor skala, og den ga amerikansk vitenskap en internasjonal anseelse den ikke hadde hatt. Franklin tok aldri patent, med den begrunnelse at oppfinnelser bør deles fritt.
For barn
Benjamin Franklin viste at lyn er den samme elektrisiteten man kunne lage med maskiner i en stue. Så fant han opp lynavlederen: en metallstang på taket som leder lynet trygt ned i bakken. Kirketårn og hus sluttet å brenne ned.
Kilder
- Franklin, Experiments and Observations on Electricity (1751)
- Isaacson, Benjamin Franklin: An American Life (2003)
Henger sammen med
Meld en rettelse
Fant du noe som ikke stemmer? Si fra — kilder hjelper, men er ikke et krav.
Meld en rettelseDel av Terra Saga — jordens historie på en tidslinje. terrasaga.org ·