Comanche-riket

I hundre og femti år var comanchene den sterkeste makten i det sørlige Nord-Amerika. De stanset spansk ekspansjon nordover, tvang Mexico til å forhandle, og satte grensene for hvor langt Texas kunne vokse.

Hvor de kom fra

Comanchene brøt ut fra shoshonene i Wyoming-fjellene på 1600-tallet og flyttet sørover mot slettene. Det som gjorde det mulig var hesten, som kom nordover fra spansk New Mexico — særlig etter pueblo-opprøret i 1680, da spanjolene flyktet og etterlot flokkene sine.

Tidslinje

1680

pueblo-opprøret slipper spanske hester nordover

1700

comanchene når de sørlige slettene

1706

første spanske omtale av dem

1750

Comanchería er etablert; apachene er fortrengt

1786

Spania inngår traktat og betaler for fred

1836

Texas løsriver seg; presset øker

1840

Comanchería på sitt største

1849

koleraen langs gullrushrutene tar en tredel av befolkningen

1874

Red River-krigen; bisonen er nesten borte

1875

Quanah Parker overgir seg

Ikke en levemåte, men et system

Framstillingen av slettekulturene som tidløse er feil i begge ender. Hestekulturen er yngre enn Bachs musikk, og den var et politisk og økonomisk system, ikke bare en måte å leve på.

Comanchería fungerte som et handelsimperium. Det krevde tributt fra naboer, omsatte hester, skinn og fanger i stor skala, og bestemte vilkårene for både spanske, meksikanske og amerikanske naboer. Spania betalte for fred fra 1786 — ikke fordi de var rause, men fordi alternativet var dyrere.

Hesten som teknologi

En comanche-kriger kunne skyte pil under hesten i galopp, med kroppen på siden av dyret som skjold. Hesten ga rekkevidde: raid på tusen kilometer var vanlig, og en gruppe kunne slå til i Mexico og være tilbake før noen visste hvem det var.

Rikdommen ble målt i hester. Store familier eide flere hundre, og beitepresset det ga er en av forklaringene på hvorfor systemet til slutt ikke bar.

Hvorfor det tok slutt

Ikke først og fremst militært nederlag. Tre ting kom samtidig: koleraen i 1849 tok en tredel av befolkningen; en langvarig tørke fra 1845 svekket både beite og bison; og fra 1870 ble bisonen skutt bort av kommersielle skinnjegere med jernbanen i ryggen.

Da matgrunnlaget forsvant, var reservatet det eneste stedet det fantes mat. Quanah Parker, siste leder for den siste frie gruppen, overga seg i 1875 og ble deretter en av de mest innflytelsesrike talsmennene for comanchene i reservattiden.