Chaco Canyon

Chaco Canyon er en tørr kløft i New Mexico der det knapt vokser noe. Der står de største bygningene som ble reist i Nord-Amerika før 1800-tallet, og ingen er sikre på hvorfor de er der.

Storhusene

Pueblo Bonito er det største: over seks hundre rom i inntil fem etasjer, bygget i en D-form rundt en åpen plass. Veggene er murt i kjernemur — to skall av tilhugget sandstein med fyllmasse imellom — og de tåler fortsatt vekten sin tusen år senere.

Rundt lå tolv andre storhus i selve canyonen, og over to hundre i landskapet omkring.

Tidslinje

850

byggingen av Pueblo Bonito begynner

1020

den store byggeperioden; storhusene får sin form

1054

supernovaen som kan være avbildet på en klippevegg her

1085

Chetro Ketl fullføres; veisystemet bygges ut

1130

femti år med tørke begynner

1140

byggingen stanser

1200

canyonen er i hovedsak forlatt

1250

folket har flyttet til Mesa Verde og til Rio Grande-dalen

Regnestykket som ikke går opp

Canyonen kunne ikke fø befolkningen bygningene forutsetter. Jorden er tynn, nedbøren er 22 centimeter i året, og vekstsesongen er kort.

Alt måtte fraktes inn. Over to hundre tusen takbjelker er hugget i fjellskoger opptil åtti kilometer unna, båret uten trekkdyr og uten hjul. Trekull- og strontiumanalyse har sporet dem til bestemte fjellkjeder. Keramikk, mais og til og med drikkevann kom utenfra.

Veiene

Fra canyonen stråler det ut veier — over seks hundre kilometer av dem — opptil ni meter brede, med trappetrinn hugget i klippe der de møter en skrent. De går rett fram uten å svinge rundt hindringer.

Et folk uten hjul og uten trekkdyr har ingen praktisk bruk for en ni meter bred vei. Tolkningene går derfor mot noe seremonielt: pilegrimsruter, eller linjer som binder utposter til sentrum symbolsk.

Makaoene

I storhusene er det funnet skjelettene av skarlagenrøde makaopapegøyer. Nærmeste bestand levde over to tusen kilometer sør, i tropisk Mexico. Fuglene ble fraktet levende, og noen av dem ble klekket i canyonen. Sammen med kakaorester i keramikken viser det en forbindelse sørover som var levende og regelmessig.

Etterkommerne

Chaco ble ikke utslettet. Da tørken kom, flyttet folket — til Mesa Verde først, senere til puebloene langs Rio Grande og til Hopi og Zuni. De samfunnene består. For dem er Chaco ikke en ruin, men forfedrenes sted, og flere av dem har innvendinger mot både utgravning og turisme der.